Førepremenstruell dysforisk lidelse: Forståelse av PMDD
Når hormonnivåene begynner å synke etter eggløsning, opplever de fleste kvinner noen endringer i både fysisk og psykisk tilstand som ømme bryster, oppblåsthet eller humørsvingninger. Slike symptomer forbindes ofte med premenstruelt syndrom, eller PMS. For oss som lider av førepremenstruell dysforisk lidelse, eller PMDD, er symptomene—spesielt de som handler om følelser—merkbart mer alvorlige.
En rekke ulike plagsomme symptomer kan oppstå i den premenstruelle fasen av menstruasjonssyklusen, altså 1–2 uker før neste menstruasjon starter. Synkende nivåer av østrogen og progesteron vil uunngåelig skape endringer i kroppen din; avhengig av hvordan du er skrudd sammen, kan disse symptomene være irriterende, utmattende, eller til og med hemmende. Men vi tror ikke lenger at det å oppleve alvorlig PMS er en uunngåelig del av det å ha menstruasjon.
Ubehaget forbundet med PMS, sammen med menstruasjonens «mørke mysterium», er blant de vanligste årsakene til at mensen ofte er et vanskelig tema og fremdeles tabubelagt mange steder i verden. Fremstillinger av kvinner overveldet av smerter, kraftige humørsvingninger og underlige cravings bidrar til stereotype forestillinger som gjør menstruasjon mystisk og skremmende, og menstruerende kvinner blir noen man bør unngå.
Selv om noe ubehag dessverre er normalt, anerkjenner moderne medisin at sterke smerter, stemningsforstyrrelser og andre symptomer knyttet til menstruasjonssyklusen som svekker normal funksjonsevne, ikke er vanlig variasjon og ikke skal behandles som det.
Omtrent 3–8 % av kvinner verden over, altså omtrent 1 av 20, antas å lide av førepremenstruell dysforisk lidelse. Symptomer på PMDD viser seg som regel når en kvinne er i midten av tjueårene, og kan i noen tilfeller bli enda mer alvorlige når hun nærmer seg overgangsalder.
Det som gjør PMDD vanskelig å diagnostisere og behandle, er at symptomene hovedsakelig er emosjonelle. De vanligste symptomene på PMDD inkluderer:
- Svært depressivt humør
- Kraftige følelsessvingninger
- Alvorlig angst og irritabilitet
- Sinthet
- Konsentrasjonsvansker og andre kognitive utfordringer
- Søvnproblemer
- Utpreget tretthet eller ekstrem mangel på energi
- Endret appetitt, overspising
- Sterke fysiske symptomer
Disse symptomene kan virke harmløse. Alle opplever tross alt noe lignende fra tid til annen—også uten å ha en menstruasjonssyklus. Men la deg ikke lure. Dersom noen av disse oppleves kronisk, kan det bli svært hemmende.
For å få en diagnose PMDD, må minst fem av disse symptomene være til stede og gjentatte i den premenstruelle fasen av syklusen din, de må påvirke evnen din til å fungere i samfunnet, og de må forekomme uavhengig av ytre omstendigheter.
Hva forårsaker PMDD?
Det finnes ikke noe entydig svar på dette spørsmålet. Menstruasjonssyklusen påvirker hele kroppens fungering ettersom visse hormoner, som oksytocin, varierer fra veldig lave til høye nivåer og så synker igjen. Hormonene som styrer humøret, som serotonin, dopamin og endorfiner, kan også svinge kraftig gjennom de ulike fasene i syklusen. Siden vi alle er forskjellige både genetisk og miljømessig, kan kroppen din være spesielt følsom for endringer i enkelte hormonnivåer eller hormoninteraksjoner.
Hvis du eller noen i familien din har opplevd angst, depresjon (inkludert fødselsdepresjon) eller en lignende psykisk utfordring, har du også økt risiko for å utvikle PMDD.
Vaner som tærer på kroppens ressurser heller enn å tilføre næring, som røyking og alkohol, kan også medvirke til PMDD. Noen studier inkluderer lav sosioøkonomisk status som risikofaktor, fordi kvinner som sliter sosialt og økonomisk også oftere opplever utfordringer som lange arbeidstimer, dårlig kosthold, avhengighet, mye stress og andre faktorer som tapper kroppen ytterligere. Dette påvirker det endokrine systemet (hormonproduksjon og -distribusjon), noe som igjen spiller inn på kvinnens menstruasjonssyklus.
Den sosiale dimensjonen
Siden mange symptomer på PMDD er psykiske, og alvorlighetsgraden vurderes ut ifra uklare kriterier som «å fungere i samfunnet», oppstår spørsmål om hva det egentlig betyr. Sosialisering og andres oppfatning av kvinner inngår alltid i vurderingen.
For å føle oss hjemme i oss selv, må vi kunne oppfatte og respektere kroppens signaler. Menstruasjonssmerter, svingende kroppstemperatur, humørsvingninger og andre syklusrelaterte symptomer kan være intense, og kroppen din setter pris på at du tar det litt roligere i disse periodene. Hvis miljøet ditt avfeier opplevd «svakhet», risikerer du å bli kritisert bare for å nevne vanlige premenstruelle symptomer. Vi må alle finne en balanse mellom å være ærlige hjemme og på jobb—uavhengig av hvor i syklusen du er—og begrense informasjonen til dem som har evne eller vilje til å forstå.
Stadig flere kvinner over hele verden «omfavner syklusen i alle dens faser» for å leve mer i harmoni med kroppens skiftende behov og egenskaper. Dette er imidlertid mye vanskeligere for dem som har PMDD.
Om du har kraftige PMS-symptomer eller har fått PMDD-diagnose, blir det nesten umulig å omfavne noe som helst. Symptomene fra slike syklusforstyrrelser—smertefulle kramper, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker—er reelle, kan påvirke absolutt alle deler av livet ditt negativt, og kan gi farlige komplikasjoner om de ignoreres.
PMDD gjør mellommenneskelige relasjoner og daglige oppgaver svært vanskelige å håndtere. Det holder ikke å gjøre sitt beste når man rammes av en tilstand som manipulerer følelsene og snur opp ned på tankemønsteret ditt.
Når du opplever alvorlige humørsvingninger, forsøk å ikke handle på impuls, men ikke undertrykk eller overse følelsene dine. Opplevelsen din er gyldig selv om du bærer den ekstra byrden PMDD gir.
For å skille mellom en «normal» emosjonell reaksjon og PMDD-påvirket atferd må du aktivt forsøke å få et overblikk. En terapeut kan hjelpe deg med å forstå hvordan du kommuniserer og hvordan du kan planlegge hverdagen for å samhandle mer positivt med både deg selv og andre.
Behandlingsmuligheter ved PMDD
PMDD kan ikke alltid kureres siden det fortsatt er mye vi ikke vet om tilstanden, men den kan håndteres. Noen ikke-medisinske behandlingsformer kan være:
Avslapnings- og stressmestringsteknikker som meditasjon, pusteteknikker, mindfulness eller å skrive dagbok kan virke trivielle for noen med kraftige PMDD-symptomer, men de kan faktisk gjøre mye for din psykiske helse.
Egenpleie som å ta et varmt bad, lytte til avslappende musikk, få massasje eller akupunktur, eller drive med selvmassasje kan være til stor hjelp. Finn måter å berolige og støtte kroppen din på når den utfordres.
Å være snill mot kroppen innebærer også å velge en livsstil som støtter helsen:
- Spis mat med komplekse karbohydrater, nok proteiner og viktige mikronæringsstoffer
- Kutt ned på alkohol og andre rusmidler
- Vær fysisk aktiv jevnlig
- Oppretthold en sunn søvnrutine
- Lag rutiner som forenkler livet ditt
Medisinske behandlinger for symptomene på PMDD inkluderer:
Smertestillende og betennelsesdempende legemidler kjøpt uten resept hjelper mot premenstruelle kramper og annen fysisk smerte. Selv om smerte ofte forekommer i kroppen din, bør du ikke la den være ubehandlet—uansett skader det kroppen, spesielt over tid.
Antidepressiva foreskrives ofte for å motvirke depresjon og angst som følger med PMDD. På grunn av sammenhengen mellom PMDD og unormale svingninger i serotoninnivåene, forskrives ofte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) mot alvorlige humørsvingninger og andre humørforstyrrelser.
Kognitiv atferdsterapi og andre former for psykoterapi kan også hjelpe mot de psykiske symptomene ved PMDD og lære pasienten strategier for å håndtere eller redusere dem.
Hormonell prevensjon og annen hormonbehandling som undertrykker eggløsning kan også redusere de negative symptomene på PMDD.
Du vil ha behov for støtte for å mestre situasjonen. Snakk om symptomene dine på PMDD med fastlege, gynekolog og eventuelle andre spesialistleger, for å ha størst sjanse til å finne en behandling som hjelper akkurat deg og din symptomprofil.
Når du står overfor en kronisk og kompleks tilstand som PMDD, bør du vurdere hvordan symptomene henger sammen med helsen og ditt generelle velvære. Sørg for at blodprøvene dine er oppdaterte og vær oppmerksom på andre sykdommer som også kan gi store humørsvingninger, som for eksempel stoffskiftesykdom eller depresjon.
Kroppene våre er avanserte organismer styrt av mange samtidige og samvirkende biologiske prosesser. Lytt til signalene kroppen sender og be om hjelp når du trenger det.
Du kan spore mensen din med WomanLog. Last ned WomanLog nå:
